selv så vakkert univers hjerte mitt slår i.

det høres kanskje rart ut, men jeg lengter tilbake til det mørke stedet. der jeg hadde kontroll.
lengter etter suget og tungheten i magen at kroppen var så ør av slitenhet at jeg sovnet på flekken.
tungden ga en trygghet om at jeg enda var her på jorda, fysisk gikk på overflaten av denne planeten.
savner det sorte hullet som sugde alle andre tanker ut av hodet og inn i magen for så å bare konsentrer meg om mat, all fokus på kalorier for den eksakte dagen.
tomheten.

jeg er ikke mer glad nå, så hvorfor ikke gå tilbake til der jeg følte meg litt bedre(?).
der jeg sov godt halve dagen, har ikke noe liv uansett.
det ser lyst ut.


men jeg vil ha tilbake den svarte tunnelen der det ikke en gang var en ende.
selv så vakkert univers hjerte mitt slår i.

liker så godt å ha et sted som jeg kan uttrykke meg akkurat som jeg vil
hvor jeg ikke kan se ansiktene til dem jeg kommuniserer med
at jeg ikke kan se reaksjonen, ansiktsuttykket.

jeg har ingen motivasjon til å gjøre noenting lenger
eneste jeg vil er å gå turer ved havet
gjemme meg bort fra verden
fra alle folk
fra realiteten
fra alvoret
fra alt som skremmer meg.

trenger sårt noe som kan gi meg motivasjon
få meg ut av feriemodus
frem i lyset, til en forandring.

jeg trengs og syns.

femtende april totusenogtretten

Det ringte på. Jeg slapp han inn uten og høre hvem det var. Jeg så ikke på han i det han gikk inn døra, jeg var allerede på kjøkkenet og helte i to glass vann. Vi satt oss ned på de knirkete, gamle, hvite stolene som jeg hadde arvet. På puta jeg satt på var det flekker fra før jeg eide de. Jeg likte det når ting hadde en historie bak seg, spesielt når det kom fra min egen familie. ”Alle er deprimerte til tider”, var det første han sa, jeg merket han så på meg, men orker ikke øyenkontakt. ”Ja”, svarte jeg, mens jeg flyttet på vannglasset jeg stirret ned på. Han klarte alltid å si de riktige tingen, han leste meg rett. Jeg var nede i et sort hull igjen uten og registrere at jeg en gang var på vei ned igjen.

Badet var ikke vasket på flere uker. Jeg tok meg selv i nakkeskinnet og vasket det overfladiske. Vasken, toppen av doskålen, de mest synlige flekkene på gulvet og speilet. Det var helt rent, ikke en flekk, så sto jeg der igjen og så på mitt eget speilbildet. Sikkert i en halvtime lette etter noe jeg likte, og etter jenta jeg ville være. Men hun var borte, fortapt i seg selv. Jeg likte ikke noe jeg så. Så bare en tom, stygg ingenting som stirret tilbake på meg, jeg kjente henne ikke.

Jeg har blitt lat igjen, klarer ikke konsentrere meg og klarer ikke bestemme meg for hva jeg skal gjøre først. Så ender som regel opp med å bare ligge i senga og titte i taket eller sovne i 15 tiden. Føles ikke ut som jeg har noe liv lenger, ikke noe jeg gleder meg til selv om jeg har flere planer jeg elsker fremfor meg, men alt virker som en evighet til. Akkurat nå virker livet mitt tomt, like tomt som jeg føler meg innvendig. Som jeg har en stor svart stein som ligger på brystet mitt og stadig vokser, som gjør at jeg ikke kommer meg opp. Svartfargen smitter over på hele meg, graver seg ned i hjerte mitt, jeg føler meg som jeg blir i ett med den. Som vi har en tvunget skjebne sammen, for alltid. 

sett gjennom alt nå
sett gjennom hele våres historie
sett hvor vi knakk sammen og skilte våre veier
sett hvor vi burde gjort dette så mye lenger før
sett hvor fæle vi var mot hverandre og ikke behandlet hverandre verdig
sett hvor vi ødla hverandre og lagde arr for alltid
sett hvor barnslige vi var, hvor urealistiske og i drømmeverden vi trodde vi var
sett du dyttet meg ned i det mørke igjen, hvor jeg ikke kjenner meg selv igjen
sett du moste meg og fikk meg til å bli en knøttliten ingenting

sett hvor langt fra denne tilstanden jeg har vært det siste året


sett at ansiktet mitt var mer fylt av tårer enn smil da du var i livet mitt
sett hvordan du såret meg og jeg deg, gang på gang.
sett hvor ond jeg var og skjønner ikke at dette var én gang meg.

sett hvordan du gjorde meg sterkere og hvordan jeg ble den "mektigste" og hadde overhånd til å såre deg, gjøre deg skikkelig vondt
sett hvordan det gjorde meg godt og hvor uten samvittighet jeg var

sett hvordan det hele startet så utrolig teit og ente enda dummere
sett hvor umoden og uinteligent jeg var, hvordan du fikk denne dårlig siden ut av meg


sett hvor bra person jeg faktisk er, uten deg, hvor flott jeg har det og hvor fantastisk jeg føler meg
sett hvordan jeg klarte å endelig stå opp for meg selv og si mine meninger ærlig, rett frem
sett hvordan jeg har forandret meg, utviklet meg til noe så mye bedre, så mye mer selvstendig, så mye mer fri, så MYE mer sterkere  

noe nytt

blanke ark igjen.
snart en ny by
ny leilighet
nytt land
snart

der ingen kjenner meg og jeg kjenner ingen.
det føles så godt, men samtidlig så skremmende.
men jeg skal være sterk, klare dette på egenhånd
som så mange ganger før
kun meg i nye omgivelser
i ny drakt

jeg skal finne meg selv
med en ny start
der ingen kjenner meg, og jeg kjenner ingen.

jeg tar med meg livet mitt og flytter
med håp om for å finne meg selv.
finne noe nytt, noe inspirerende
noe som kan gi livet mitt mening
noe spennende
noe gøy

noe som får meg ut av dette sorte hullet
jeg snur meg til høyre og ser mørke
jeg snur meg til venstre og ser tykk tåke
jeg ser opp og ser ikke enden av tunnelen
jeg ser ned og ser på en jente jeg ikke vil være.



for
jeg har hørt det er lettere å finne seg selv
der ingen kjenner deg
jeg er snart klar.

having a blue day

ikke hatt en av de beste dagene mine i dag så kun holdt meg innendørs.
ender ofte opp på youtube for å finne noe som kan inspirere meg eller få meg i bedre humør.
og fant denne accounten helt tilfeldig, American Hipster.
det handler om folk som virkelig bryr seg om og elsker det de gjør.
og jeg finner det interessant at de finner sine ting blandt andres søppel og
saker folk vanligvis ikke ville hatt, eller sett på som verdifulle.
så gjør de det om til noe kult og moderne, og som også gir en helt spesiell og genuin stil.
disse tre er mine favoritter og anbefaler at dere ser resten av dem på youtube.

den første finner f.eks. ting på dynga, fornyer og moderniserer dem til bruksmøbler.
så enkelt som å gjøre noe gammelt inn til noe nytt,
og fremdeles kunne holde preget av gammel kvalitet og sjarm.




denne tar for seg en dame som henter gamle klær som ingen vil ha, finner de spesielle plaggene
som kan prege en sær stil og gjøre noen unik. viser hvordan hun kan finne et plagg blant
hundre som kan bli favoritt plagget til noen og gi dem en spesiell essens.



den siste tar for seg fotografen Bex Finch som foretrekker å ta bilder med kamraer
med gammeldags film, for å gi dem en glød og origianlitet som nye digitalkamraer
ikke klarer å fange på samme måte.
hun har også en hjemme side her og har en tumblr her hvor hun publiserer fantastiske bilder.





alle disse videoene viser hvordan man kan bygge noe nytt fra noe gammel og gi det en stil som
moderne tider ikke kan produsere eller bygge, for det er slitt og har sin synlige bruk som man
ikke kan få skapt i dag. finne noe unikt fra gamle minner og tider, og gjøre det om til mitt eget,
skal bli det neste jeg skal gjøre/se etter. kanskje jeg finner det hjemme hos besteforeldrene mine :)

selvrealisering

det å ligge i sengen alene og stirre opp i taket og la takene gå.

la de surre som de vil og se hvor de tar meg.

da er det lettere og finne ut hvor man egentlig vil.

og deretter kan man finne ut hvordan man skal komme seg dit.

alt fra små ting, til store ting.

veien kan være lang eller kort.

det er like skremmende hver gang. for hvor vil de ta meg?

og hvor mye kontroll skal jeg gi dem?

det er slik jeg seg realiserer meg selv og vokser som menneske.

sånn jeg finner ut av hva slags person jeg vil ende opp som.

hvor jeg er i livet og hvor jeg vil.

hva jeg vil bli, hva jeg vil bety for andre og hva som er viktig for meg.

for man kan bare styre tankene sine til et visst punkt. styre dem inn på riktig spor.

føre dem på seperate positive veier, men det å skjeve ut, og ende i en dyp grøft, er alt for lett.

man må være sterk og bevisst.

det tok meg et år før jeg følte jeg hadde kontroll. og selv nå går det ofte galt, de koliderer.

de går over hverandre og jeg vet ikke lenger hva som er viktigst.

vet ikke lenger hva jeg vil.

hvem som bestemmer.

det å ha tankene i sjakk.

ikke la tankene sette deg i sjakk matt.

i de tyngste periodene er det letter å tenke på ingenting og ubetydelige ting.

gjøre det lettere i de vanskligste periodene.

slik jeg holder meg frisk. når alt ser mørkt ut.

holde det enkelt.

men hjernen fungerer ikke på den måten. 

underbevisstheten jobber hele tiden, om man vil det eller ei. 

tankene går hele tiden, de har ingen stoppknapp. dessverre.

men kan bestemme hvor de skal vandre. til et visst punkt.

være målrettet på hvor man styrer dem.

holde fokuset på veien.

for det er mye lettere å trille som en lett ball ned i en spiral, enn og klatre opp igjen.

det er lettere og la seg slippe. ikke ha kontrollen. miste den til tankene.

la dem styre sitt eget løp.

det er derfor det er så skremmende og ligge der i sengen og tenke dypt.

på ting, som faktisk betyr noe og slippe følsene til.

for følsene er et helt annet kapittel, men henger sammen med tankene.

tanker er som perler på en snor.

for hvis man slipper kontrollen og ikke holder snoren sammen,

og vet hvor man har alle perlene.

vil perlene falle en etter en ut fra snoren og lande på følsene med et brak.

i verste fall - med en eksplosjon og følsene vil gå i tusen kans.

akkurat som et knust speil,

som reflekterer tilbake på tankene man ikke lenger har kontroll på.

det er en ond sirkel, ettersom perlene bare vil fortsette og falle.

og speilbildet vil vise deg noe annet, enn hva du så når du hadde kontroll.
vil vise baksiden og alt det negative.
alt blir plutselig seende mørkt ut.
du har tapt. igjen.