HVERDAGSKOST

Da jeg var liten
   - og dette var min oppvekst

Da beskyttelse ikke beskyttet
Da fravær var bedre enn nærvær
Da stillhet var mer verdsatt enn latter
Da mørke hjalp hun syke

Da jeg var liten
   - og ikke kunne tidsbegrep

Da timer virket som år
Da søvn skapte fremgang
Da dager ble til måneder
Da venting var alt jeg kunne gjøre
Da tunnelen kun ble lengre 
Da sykehuset stadig sendte henne hjem uten forbedringer
Da hun syke aldri ble bedre

Da jeg var liten 
    - og ikke forsto stort

Da alle ordene var usagt
Da stemmen sitter fast i tankene
Da alle rundt én var stumme
Da lyd skapte smerte 
Da forklariger ville gjøre én bekymret 
Da uvitenhet gjorde én mer redd enn noe annet

Da jeg var liten
    - og dette hverdagskost