tunnelen begynner å skrumpe inn
og lyset i enden virker lenger og lenger unna
som dagene går
jeg er igjen fortapt i mine egne tanker
kontrollen er mistet, nok en gang
hjertet bærer igjen den sorte tunge steinen
mer som et fjell nå
borrer seg ned i hjertet
og det svartner
skader de rundt meg mer enn meg selv
men jeg hater det mer enn noen
en byrde så tung og bære, som bly
med et hjerte sort, som kull
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar