selvrealisering

det å ligge i sengen alene og stirre opp i taket og la takene gå.

la de surre som de vil og se hvor de tar meg.

da er det lettere og finne ut hvor man egentlig vil.

og deretter kan man finne ut hvordan man skal komme seg dit.

alt fra små ting, til store ting.

veien kan være lang eller kort.

det er like skremmende hver gang. for hvor vil de ta meg?

og hvor mye kontroll skal jeg gi dem?

det er slik jeg seg realiserer meg selv og vokser som menneske.

sånn jeg finner ut av hva slags person jeg vil ende opp som.

hvor jeg er i livet og hvor jeg vil.

hva jeg vil bli, hva jeg vil bety for andre og hva som er viktig for meg.

for man kan bare styre tankene sine til et visst punkt. styre dem inn på riktig spor.

føre dem på seperate positive veier, men det å skjeve ut, og ende i en dyp grøft, er alt for lett.

man må være sterk og bevisst.

det tok meg et år før jeg følte jeg hadde kontroll. og selv nå går det ofte galt, de koliderer.

de går over hverandre og jeg vet ikke lenger hva som er viktigst.

vet ikke lenger hva jeg vil.

hvem som bestemmer.

det å ha tankene i sjakk.

ikke la tankene sette deg i sjakk matt.

i de tyngste periodene er det letter å tenke på ingenting og ubetydelige ting.

gjøre det lettere i de vanskligste periodene.

slik jeg holder meg frisk. når alt ser mørkt ut.

holde det enkelt.

men hjernen fungerer ikke på den måten. 

underbevisstheten jobber hele tiden, om man vil det eller ei. 

tankene går hele tiden, de har ingen stoppknapp. dessverre.

men kan bestemme hvor de skal vandre. til et visst punkt.

være målrettet på hvor man styrer dem.

holde fokuset på veien.

for det er mye lettere å trille som en lett ball ned i en spiral, enn og klatre opp igjen.

det er lettere og la seg slippe. ikke ha kontrollen. miste den til tankene.

la dem styre sitt eget løp.

det er derfor det er så skremmende og ligge der i sengen og tenke dypt.

på ting, som faktisk betyr noe og slippe følsene til.

for følsene er et helt annet kapittel, men henger sammen med tankene.

tanker er som perler på en snor.

for hvis man slipper kontrollen og ikke holder snoren sammen,

og vet hvor man har alle perlene.

vil perlene falle en etter en ut fra snoren og lande på følsene med et brak.

i verste fall - med en eksplosjon og følsene vil gå i tusen kans.

akkurat som et knust speil,

som reflekterer tilbake på tankene man ikke lenger har kontroll på.

det er en ond sirkel, ettersom perlene bare vil fortsette og falle.

og speilbildet vil vise deg noe annet, enn hva du så når du hadde kontroll.
vil vise baksiden og alt det negative.
alt blir plutselig seende mørkt ut.
du har tapt. igjen.